E a lista continua!

Pois que sogrinha fez anos (Parabéns a você, nesta data querida, muitas felicidades, muitos anos de vida!) E não podia dar o mesmo nome que dei ao post anterior. Ainda que sogrinha não saiba por enquanto da existência deste meu pequeno "ócio", mataria-me ainda assim. No entanto, continuamos no tema lontrices para os mais distraídos. 

• Pequeno sósia (a. k.a. leitão) foi comido e muito bem regado, com direito a sobremesa divinal, que não é todos os dias que mãezinha de namorado faz anos. 

E é nisto que somos diferentes dos noruegueses. Se há pecado mortal de que os portugueses são adeptos e em que não o ter é, isso sim, visto como algo estranho a aperfeiçoar, é a gula; e eu naturalmente sou portuguesa. Não há anúncios rennie para o enfartamento, no país em que se comem cenouras com casca e bróculos crus. Sim. Bróculos crus. Não hão-de ser todos a fazê-lo, acredito que a maioria não os coma assim, mas digam-me um português que coma um bróculo cru sem ser por causa de uma aposta, e eu mostro-vos um norueguês que saiba fazer um polvo à lagareiro. 

Gostos, são gostos, mas parece que o troféu de comida mal cheirosa vai para os suecos e o seu Surströmming, que é arenque fermentado em lata. Diz que se sente o cheiro a milhas de distância e lá deve matar alguns pelo caminho.

Og listen fortsetter!

For hva gjorde sogra år, og kan ikke gi den samme navn jeg ga til det forrige innlegget. Selv sogrinha ikke vite om dette for nå min lille lediggang, drepe meg ennå. Men, er vi fortsatt i lontrices tema for de mest distrahert. 

• Liten utseende alike (aka gris) ble spist og servert med god vin, med en guddommelig dessert, som ikke hver dag at mamma kjæreste bursdag. √

Og det er her vi skiller seg fra nordmenn. Hvis det er dødssynd at portugiserne er fans, og hvis noen ikke har det, det sett på som noe merkelig å perfeksjonere, er fråtsing; og jeg er naturlig portugisisk. Det har ikke Rennie annonser for fulleperson i det landet hvor de spiser gulrøtter med bark og rå brokkoli. Ja. Brokkoli rå. De vil ikke alle være å gjøre det, tror jeg at de fleste ikke spiser denne, men fortell meg en portugisisk som spiser en rå brokkoli uten å være på grunn av et veddemål, og jeg skal vise deg en norsk som vet gjør en "(blekksprut) Polvo à Lagareiro". 

Smak er smak, men det ser ut som trofeet for stinkende mat går til svenskene og deres surströmming, som er gjæret sild på boks. De sier som du kan føler lukten fra miles unna, og kansje det drepte noen underveis.