Mundo de cão

Se há expressão que não entendo é vida de cão ou mundo de cão para definir algo mau. Excepto se for um rafeiro, sem abrigo (na Noruega isso não acontece mas infelizmente em Portugal sim) ou tiver maus donos, eles são por norma, muito bem tratados, eu diria mais, têm uma vida santa. Comem, dormem, brincam, dão beijinhos (lambidelas) e fazem as suas necessidades. Mais lambidela aqui, mais enroscanso ali, eles são os melhores amigos do homem (e da mulher também!) e não têm medo de o demonstrar. Sabem se querem brincar ou se é hora do jantar. E se alguém se esqueceu de comprar a comida que acabou, já sabe que tem de ir calçar os sapatinhos. Vida de cão? Vida de dono! Mas uma lambidela por dia, não sabem o bem que vos fazia!

Para aquele que já fez parte da minha vida e para os que entraram, uma grande lambidela para vocês também!

Hundens liv

Hvis det er uttrykk som forstår ikke er hundens liv eller verden for hunden å snakker om noe dårlig. Bortsett fra hvis det er en kjøter, hjemløse (i Norge dette ikke skjer men  i Portugal dessverre ja) or bor med dårlig følke de er vanligvis mye bortskjemt, jeg vil si mer, de har et hellig liv. De spise, sove, leke, gi kysser (licks) og gjøre nummer en og nummer to. Mer slikk her, mer kosing der, de er de beste venner av mannen (og kvinnen også!) og er ikke redd for å vise det. De vet om de ønsker å spille eller om det er middagstid. Og hvis noen har glemt å kjøpe maten som ender allerede vet du har å gå sette på skoene dine. Hundeliv? Livet eier! Men en slikk per dag, vet ikke det bra at du gjorde det!

Til en som har vært en del av livet mitt, og for de som kom, en stor slikk for dem også!