Barriga cheia, café e um digestivo

Há quem coma para viver, eu como porque gosto. Os Noruegueses, parece-me, na sua maioria comem para viver. Conheço quem, meses a fio, coma a mesma sandes, com o mesmo recheio, todos os dias, sempre ao almoço. Mas de facto vivem. Vão correr, vão fazer caminhadas, vão. Nós, apesar de me parecer que isso está a mudar, gostamos mais do verbo estar do que do verbo ir. Somos mais de nos sentar à mesa e por lá ficar... De barriga cheia já não se vai para a praia, fazer uma caminhada ou passear de bicicleta. Claro que não é sempre, nem toda a gente e o inverso também se aplica. Eu acho que tenho metade de uma criança vicking dentro de mim (não dá para mais, porque a minha altura não me permite) a combinar com a metade portuguesa. Só ainda não consigo é correr na rua faça chuva ou faça sol. Raio da amigdalite que não passa! É isso, a culpa é da amigdalite!

Full mage, kaffe og en digestif

Noen mennesker spiser for å leve, jeg spiser fordi jeg liker. Nordmenn synes de meste spiser for å leve. Jeg vet hvem, i månedsvis, spise den samme sandwich, med samme fylling, hver dag, alltid til lunsj. Men de faktisk lever. Gå løpe, gå tur, gå.Vi, men det synes for meg at dette er i endring, vi liker mer av verbet å være enn verbet å gå. Vi er mer mennesker for å sitte ved bordet og bor der ... Med full mage, du kan ikke lenger gå til stranden, ta en spasertur eller sykle. Selvfølgelig er det ikke alltid, ikke alle, og det motsatte gjelder også. Jeg tror jeg har halvparten av en Viking barnet inni meg (det kan ikke være lenger fordi min høy ikke tillater meg) for å matche den portugisiske halvdel. Jeg bare kan Ikke det kjører på gata kommer regn eller solskinn. Betennelse i mandlene som ikke passere! Er at, feilen er av betennelse i mandlene!