Não percebo o conceito de meia com sandália. Ou melhor entendo. A pessoa gosta muito das sandálias, só tem um par e quando está frio, porque não tem outra opção veste meias. Acontece que devem ser muito poucos os casos em que uma pessoa só tem um par de sapatos, sendo que o que se lembou de comprar foi umas sandálias. Mas...nunca digas nunca! Se alguém me aparecesse assim na rua, não diria que"coitadinho", saiu de casa à pressa e ensonado de manhã; talvez fosse mais um: Olha lá vai o Edvard Munch, ou o Picasso e até mesmo a Frida Kahlo. Parava, bebia mais um café. E aí sim, não foi o sono, é arte senhor! Ninguém veste um Leonardo da Vinci do pé para a mão!
Já agora, a artista chama-se Katie Brien.
Kunst i Mote
Jeg forstår ikke konseptet om strømpe med sandal. Eller rettere sagt, jeg forstår. Personen elsker sandaler, bare har et par, og når det er kaldt, fordi det har ingen andre alternativ legger strømper. Skjer for å være veldig få tilfeller der en person har bare ett par sko, og hva han husket var å kjøpe sandaler. Men ... aldri si aldri! Hvis noen kom til meg på gaten, ville ikke si "stakkar", dro hjemmefra i et travelt og trøtt om morgenen; kanskje si: Se der går Edvard Munch, og Picasso, eller til og med Frida Kahlo. Stoppet, drakk mer kaffe. Og ja, det var ingen søvn, det er kunst herr! Ingen bærer en Leonardo da Vinci av foten til hånden! (foten til hånden er en uttrykk som betyr: før du gjøre noe, du tenke mye først).
Forresten, kunstneren heter Katie Brien.
Sem comentários:
Enviar um comentário
Comentários