O melhor após umas férias? o bronze, a leveza de espírito, as fotos
O pior? perder o bronze, o peso das iguarias que comemos, as fotos...
Há quem consiga ter o chamado sorriso pepsodent (a.k.a. bonito) a vida toda. Eu sou mais para marca "branca". Nuns dias é a desgraça que se vê(eu vi pelo menos) e que não mostro aqui nem sob tortura; e depois, ao fim de muitas tentativas, lá a imitação se consegue aproximar do original e era capaz de publicar a foto (sob tortura claro!) E quanto a isto não há muito a fazer, porque se quanto ao peso posso fechar a boca, quanto à falta de fotogenia posso... não tirar fotos? tirar muitas e treinar poses?(mas quem é que me segura na câmara? (como devem imaginar, não sou muito dada a selfies.) andar com uma foto boa minha em tamanho real para as próximas fotos? Talvez esta não seja uma má opção. Não sei que faça.
Ubesluttsomhet, ubesluttsomhet, ubesluttsomhet
Den verste? miste bronse, vekten av rettene vi spiste, bildene...
Noen kan til og med bli kalt Pepsodent smil (a.k.a søt) hele livet. Jeg er mer "hvit" merkevare. Noen dager er det undergang som er sett (jeg har sett), og viser ikke her selv under tortur; og deretter, etter mange forsøk, imitasjonen kan tilnærme originalen og jeg var i stand til å publisere bildet (under tortur selvfølgelig!) Om dette er det ikke mye å gjøre, i forhold til vekt, fordi det kan lukke munnen, som mangel på fotogene ... jeg kan ikke ta bilder? ta masse og trene posisjoner (men hvem holder meg i kammeret?) går med en god størrelse bilde av meg i de neste bildene? Kanskje det er ikke et dårlig alternativ. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.
Sem comentários:
Enviar um comentário
Comentários