Hoje é dia de "apanhar" aviões. Porque um não me chega! Primeiro volto ao euro e depois à Língua Portuguesa. Quando já me estou a habituar a não dar o meu cartão de crédito às lojistas e a pedir o meu café e levá-lo eu para a mesa, volto ao meu país para me relembrar que ser servido é outra coisa! Lamento, uma pessoa habitua-se, não vem mal nenhum ao mundo, mas sabe bem sentar e esperar que me venham atender. Isso e variedade de oferta (que depois vem na mala de volta)... Mas porque raio os noruegueses não gostam de pipocas doces? tão bom! Não entendo...
Her jeg gå!
I dag er en dag for å "fange" fly. Fordi en er ikke nok for meg! Først tilbake til euro og deretter det portugisiske språket. Når jeg allerede å bli vant til å ikke gi kredittkortet mitt til butikkinnehaverne og spør min kaffe og jeg tar det til bordet, jeg kommer tilbake til mitt land for å minne meg at blir servet er noe annet! Beklager, en person blir vant til det, kommer ikke noen skade på verden, men det føles godt å sette seg ned og vente på at andre skal komme tjene deg. Det og variasjon på tilbudet (som da kommer tilbake i bagasjerommet) ... Men hvorfor i helvete nordmenn ikke liker søtt popcorn? så godt! Jeg forstår ikke ...
Sem comentários:
Enviar um comentário
Comentários